NOIL.no
Nordre Oppdalen Idrettslag

Historie NOIL

HISTORIKK 1973 - 2000

Materialet er hentet fra boken "Nordre Oppdalen" utgitt av Grendeutvalget i Nordre Oppdalen 2000, med ansvarlig redaktør Tore Brokerud.
Alt er skrevet av Odd Slåttland.

NORDRE OPPDALEN I.L.

Gamle NOIL.

For å få en nogenlunde komplett NOIL-historie, må en helt tilbake til ca 1938. Den gangen ble det også startet opp et N. Oppdalen I.L. (NOIL). Det har vært veldig vanskelig å få tak i opplysninger om gamle NOIL, på grunn av at det ikke finnes noe skriftlig materiale, det er lenge siden , og sentrale personer fra den gangen er gått bort. Følgende “historie” om gamle NOIL er basert på intervju med Gunnar Stokke sen. og Gudbrand Stubne, begge aktive i gamle NOIL.

Laget meldte seg ikke inn i noe forbund, og de idrettslige aktiviteter ble kun drevet i privat regi. Det var fotball og stafetter om sommeren. Den eneste motstanderen som det ble konkurrert mot var SÅS. Fotballkampene mellom SÅS og NOIL var visstnok harde oppgjør, med oftest SÅS som vinner. Kampene ble avviklet på SÅS’s bane. SÅS ble startet i 1937 og hadde allerede fotballslette klar.

Det er som allerede nevnt vanskelig å få full oversikt over “gamle” NOIL, men det kan nevnes at følgende navn var blant fotballspillerne: Anders J. Braastad stod i mål, Thorvald og Johannes Opsahl, Gunnar Stokke, Gudbrand Stubne, Ivar Briskeby, Anders og Gudbrand Ulven, Helmer Rustad og Lars H. Lien. “Bygutter” på hytter i N- Oppdalen deltok også. Brødrene Løken og en Pål Angel-Hansen var visstnok svært gode forsterkninger. Disse familiene hadde hytter i nærheten av Lien øvre.

Trening foregikk på skoleplassen ved N. Oppdalen skole og på sletter rundt omkring i kretsen. Møtene til styret foregikk i brakker som stod igjen etter at skolen ble bygd.

NOIL og SÅS konkurrerte som nevnt også i stafetter om sommeren. En stafett i Søndre Ål og en i Oppdalen. Stafetten i Oppdalen hadde start i Svingen. Første etappe gikk helt til gamle Løken-butikken ved Kapellet. Andre etappe gikk fra Løken over gamle Ulvenenga til starten av Mørtvedt-gutua. Tredje etappe gikk herfra til Braastad. Fjerde etappe gikk så fra Braastad til Opsahl. Siste etappe gikk ned til Svingen. Hver klubb stilte flere lag, og det ble løpt kvalifisering til 1. laget. Gode stafettløpere for NOIL var visstnok bl. a. Anders Ulven som hadde lengste etappe fra Svingen til Løken. Ivar Briskeby var også kjent for sin hurtighet opp Mørtvedtgutua. Gudbrand Stubne forteller at han og Anders Ulven ofte trente hurtighet på Elgsjøstranda. Gudbrand Stubne forteller også at han og Helmer Rustad løp kvalifisering over Ulvenenga, som resulterte i at Gudbrand kom på 1. laget.

Ordentlige drakter hadde ikke gamle Noil, bortsett fra at Marie Ulven (Stubne) hadde sydd noen blå stuttbukser med gul stripe i sida. Da nye NOIL valgte sine farger, gul og rød, var dette med i vurderingen. Blå og gul var ikke aktuelt på grunn av svenskenes landslagsdrakt. Blått hadde naboklubbene SÅS og Lunner. Derfor ble rødt valgt i tillegg til gult.

Vi har prøvd å finne ut av hvem det var som tok iniativet til gamle NOIL. Dette er det vanskelig å få klarhet i. Imidlertid er det ganske klart at sentrale personer var Josef Ødegård og Anders Ulven. Josef Ødegård var bror til Hans Stokke og drev butikk i Svingen. Kanskje var også Jul Stubne og Elef Lia med i styret.

Gamle NOIL ble borte med krigen.

Nye NOIL.

Da nye NOIL ble stiftet i mai 1973 var klart en av grunnene til stiftelsen at gamle NOIL hadde eksistert vel 30 år tidligere. Vi som stiftet nye NOIL lekte ofte med tanken om et eget idrettslag i bygda vår. Flere av bygdas unge menn spilte fotball i forskjellige naboklubber, og ønsket om å spille fotball sammen i en egen klubb ble større og større. På flere private fester i påsken 1973 ble opprettelse av egen klubb diskutert gjentatte ganger, og det syntes som om interessen var stor. Etter påsken tok Odd Slåttland initiativet til et møte 30. april, der Hans Kristian Moen og Jan M. Ulven ble innkalt. Disse 3 diskuterte seriøst om det var grunnlag for noen ny klubb i N. Oppdalen. Odd Slåttland hadde på forhånd loddet stemningen blant alle fotballspillerne og andre interesserte i bygda, og ei liste med 18 navn ble lagt fram. Referatet fra møtet har følgende konklusjoner:

1). Det er spillere nok til et fotball-lag.
2). Det er nok folk som er villige til å arbeide med dette.
3). Det er mulig å få igang et lag for 1974 - sesongen.
4). Det må snarest mulig innkalles til stiftelsesmøte, hvor klubbnavn og ledelse blir valgt.

Etter dette møtet som ble holdt på en hybel i Oslo, ble det innkalt til stiftelsesmøte på N. Oppdalen skole den 19. mai 1973. Nye NOIL ble da stiftet.

Følgende deltok på stiftelsesmøtet: Rolf Hagen, Håkon Brandt, Kai Lodsby, Hans Kr. Moen, Erik Opsahl, Geir Tokerud, Lars Rustad, Jan M. Ulven, Jack Bekkhus, Tore Brokerud, Øyvind Lodsby og Odd Slåttland.

Det ble vedtatt at vi på programmet skulle ha fotball, men ville noen starte opp andre idretter, skulle dette være mulig. Foruten et sportslig tilbud til ungdommen i N. Oppdalen, ble det lagt vekt på at vi også skulle ha et godt sosialt tilbud til alle.

Navnet på klubben ble som ventet N. Oppdalen I.L.,med forkortelsen NOIL.

Følgende styre ble valgt: Jan Ulven- formann, Hans Kristian Moen- nestformann, Stein Briskeby- kasserer, Odd Slåttland- sekretær og Lars Rustad- styremedlem.

NOIL var en realitet.

Håndball.

N. Oppdalen I.L. hadde ikke eksistert lenge før interessen og kravet kom om et eget damelag i håndball.

Et mannsdominert stiftelsesmøte hadde tatt høyde for dette,og allerede den 22. mars 1974 ble ekstraordinært årsmøte avholdt for å starte opp håndball. Og håndball ble det. Astrid Holt ble første trener med Martin Sørumshagen som lagleder. Marit Sørumshagen ble oppmann.

Når det gjelder sportslige prestasjoner i N.Oppdalen I.L., er det naturlig å begynne med håndballen. Det er våre jenter og damer som har de beste resultater å vise til. Allerede første året våre damer deltok i serien (1974), var de ikke snauere enn at de gikk hen og ble avdelingsvinnere i 5 div. med opprykk til 4 div.

Følgende spillere deltok første året: Grethe Bakken, Ingeborg Blisten, Sigrid Briskeby, Gudveig Braastad, Astrid Holt, Else Haakenstad, Tone Opsahl, Ingeborg Rustad, Inger Lise Sandbeck, Sølvi Sandbeck, Marit Sørumshagen og Mona Ulven. Ingeborg Rustad ble toppscorer med 157 mål.

Allerede i 1975 ble håndballaktiviteten utvidet med et pikelag. Dette laget hadde mange gode spillere og allerede første året ble de Hadelandsmestre. På laget deltok: Tove Lien, Bente Lien, Jøran Lien, Birgit Holen, Liv Bente Lien, Turid Opsahl, Tove Thomassen, Bente Haakenstad, Unni Opsahl, Ingvill Kleven og Mona Opsahl.

Høsten 1975 ble Hadelandsregionen overført fra Øvre Buskerud Håndballkrets til Oppland Håndballkrets. Dette medførte at lagene fra Hadeland måtte begynne å spille håndball i innendørsserie fra 1975/76 sesongen. Fram til og med 1975 hadde håndball på Hadeland kun foregått utendørs.

Ingen innendørs håndballbane fantes på Hadeland i 1976, så vår hjemmebane ble Raufosshallen. Til tross for mange lange og slitsomme reiser gjorde våre jenter og damer en meget respektabel innsats, og i 1978/79 var NOIL den beste håndballklubben på Hadeland med 2 damelag og flere jentelag. Det bør nevnes at i tillegg til innendørsserien høst/vinter, arrangerte Hadelandsregionen sin egen utendørsserie.

Søstrene Gøran, Bente og Tove Lien forlot NOIL foran 1979/80 sesongen til fordel for Lunner I.L. Dette ble et merkbart tap for NOIL. Året etter gikk også Ingeborg Rustad over til Lunner I.L. som satset sterkt på damehånball, og Lunner tok dermed over hegemoniet som beste Hadelandsklubb, og begynte sin raske frammarsj mot 1.div.

Håndballinteressen ble mindre og mindre i N. Oppdalen etter dette, og fra og med 1982 stilte vi bare med et damelag i serien. Det ble gjort forsøk på å få igang igjen lag i aldersbestemte klasser utover 1980 -åra uten at det lyktes.

I 1990 ble håndballen nedlagt i NOIL.

På årsmøtet i 1977 ,hvor forøvrig 80 - åtti- medlemmer møtte, kom det opp forslag om at håndball og fotball i NOIL skulle skilles ut som egne grupper. Hovedstyret fikk i oppdrag og utrede mulighetene for dette.

Det tok tid, men på årsmøtet den 30/11-1979 var alt som måtte utredes av regelverk ferdig, og det ble vedtatt og danne egen fotball og håndballgruppe.

For håndballen sin del som på dette tidspunktet var i forhandlinger med SÅS om mulighetene for å starte opp en felles håndballklubb NOIL/SÅS, ble valg av håndballstyre utsatt i påvente av resultatet fra disse forhandlingene.

Inntil videre skulle interimstyret for sammenslåingen av NOIL/SÅS fungere som styre.

Resultatet av forhandlingene med SÅS, ble at SÅS på sitt årsmøte avslo forslaget om sammenslåing til egen håndballklubb NOIL/SÅS. På et ekstraordinært årsmøte i NOIL den 7/5-1980 ble så et eget håndballstyre valgt.

Følgende personer har vært innom ledervervet i håndballgruppa i NOIL, fra og med 1980 til og med 1989:

Jan Ulven, Stein Briskeby, Else M. Morka, Erik Flemvåg, Ingrid Kalstad, Kari Braastad, Grethe Grønli og Anne M. Wien Opsahl.

Fotball.

Som tidligere nevnt var det ønsket om eget fotball-lag i bygda som var største årsaken til oppstart av N. Oppdalen I.L.

Interessen var stor, og hele 35 mann var innom treninga første året. Vi hadde jo ikke noen egen bane, så treninga foregikk på skoleplassen ved N. Oppdalen skole. Etter at isen hadde lagt seg på vanna rundt i kretsen, ble isbaner brøytet. Forholsvis mange av de aktive bodde på hybler i Oslo. Disse trente i Frognerparken midt i uka. Sandaker skole ble også benyttet. I helgene var det fellestrening på skoleplassen. Første sesongen vi deltok i serien, i 1974, stilte vi med både A- og C-lag. A-laget kom midt på tabellen i laveste divisjon, mens C-laget gjorde det noe bedre, og kom på 4. plass i sin avdeling for C-lag.

Hjemmekampene våre spilte vi for det meste på Westernsletta, eller at vi tok 2 bortekamper der det lot seg gjøre. Følgende spillere deltok det første året: Jack Bekkhus, Bjørn Blisten, Håkon Brandt, Stein Briskeby, Tore Brokerud, Johan P. Braastad, Harald Dahle, Hans P. Erstad, Erik Flemvåg, Rolf Hagen, Rune Hansen, Steffen Hovland, Odd E. Haakenstad, Per Kletthagen, Kai Lodsby, Øyvind Lodsby, Lars Markegaard, Jarl Melby, Hans Kr. Moen, Kristen Morka, Lars E. Rustad, Lars Raastad, Odd Slåttland, Jarle Stock, Hans P. Stokke, Martin Sørumshagen, Geir E. Tokerud, Ingebret Heier, Pål Tveten, Jan M. Ulven, Per Ulven.

Toppscorer totalt ble Kai Lodsby med 14 mål, alle for C-laget. For A-laget ble Jack Bekkhus toppscorer med 4 mål.

Resultatmessig har aldri seniorfotballen i NOIL blitt noen stor suksess. Vi har holdt oss i den laveste divisjonen, men miljøet var veldig bra på 70- og 80-tallet. Mange gode minner sitter igjen hos de som har deltatt. Et av høydepunktene kom i 1978 da vi vant den tradisjonsrike SÅS-turneringa ved å vinne 6-0 over vertene. Et år spilte vi også kvalifiseringskamper om opprykk, men det lyktes ikke. Vingrom ble for sterke.

Allerede i 1975 stilte vi med lilleputtlag i serien i tillegg til de to nevnte seniorlag. Og da Frøystadanlegget åpnet for bruk i 1976, vokste antall lag raskt. Frøystad ble fra da av vår hjemmebane.

Som tidligere nevnt ble det på årsmøtet i hovedlaget i1979 vedtatt å opprette undergrupper i NOIL, og eget styre for fotballen ble første gang valgt den 30/11-79.

Antall lag vokste stadig utover på 80-tallet, og når det gjaldt kvantitet var vi en av de største klubbene på Hadeland på begynnelsen av 90-tallet. Opptil 15 aldersbestemte lag og 3 seniorlag deltok i seriespill.

Når det gjelder jente- og dame-fotball var NOIL “tidlig” ute. I 1993 deltok et jentelag i juniorklassen, og videre utover på nittitallet ble tilbudet utvidet til stort sett alle klasser.

De aller siste åra på nittitallet har desverre tendensen vært at interessen for deltagelse i organisert fotballspill har vært synkende. Dette har resultert i at vi har vært nødt til å samarbeide med naboklubber om felles lag for i det hele tatt å kunne ha et tilbud til enkelte årsklasser.

Skal vi trekke fram noe lag i NOIL`s historie fram til år 2000 som virkelig har gjort det bra, må det bli småguttelaget med spillere født 1984. Dette laget vant nesten alt som kunne vinnes, og gjorde det svært bra i diverse turneringer. I Norway Cup kom de til sluttspillet flere ganger. I 1997 fikk de “fair play” prisen i Norway Cup, ble omtalt i diverse aviser, og gav NOIL mye god PR. På dette laget deltok: Tom K. Flemvåg, Lars E. Briskelund, Simen Grønvold, Rune Blisten, Håkon Brandrud, Thomas Follestad, Bjørn Kåsin, Hans Olav Solheim, Trond Bang, Per Chr. Haugen, Thorstein Molden, Rolf Anders Ensrud, Håvard Sørum, Amund Sørumshagen, Thomas Blisten, Lars Martin Opsahl Sundby, Erik Morstad Nesset.

Følgende personer har vært innom ledervervet i fotballgruppa i NOIL:
Tore Brokerud, Odd Slåttland, Kjell Maurtvedt, Bjørn Grymyr, Lars Rustad, Stein Grymyr, Johan P. Braastad, Paul Hagen, Hans I. Ensrud, Jostein Skancke, Olav Solheim.

Leder ved starten av år 2000: Bjørn Grymyr.

Ski/trim.

På årsmøtet i 1975 kom det fram ønsker om at NOIL måtte gi et tilbud om trimaktiviteter til bygdefolket. En trimkomite ble valgt med Rolf Blisten og Jack Bekkhus som medlemmer.

Det ble kun satset på vinteraktiviteter. Størst oppslutning fikk NOIL skifestival. Første året ble den arrangert i Smerudbakken med hopp i stor og liten bakke. Et stort dugnadsarbeide ble gjort i Smerudbakken i forkant av skifestivalen. Bakken var nemlig nedgrodd av trær og tennung, etter at den var stått ubrukt i mange år. Men den 16. mars 1975 var alt klart og 44 deltagere stilte til start.

På grunn av snømangel i Smerudbakken i 1976, ble NOIL skifestival flyttet til Skjerva. Tilbudet ble utvidet med bl.a. fiskekonkurranser og idealtidløp. Deltagerantallet steg til 81 stk., og Skjerva ble valgt til arrangementsted for seinere skifestivaler.

En av årsakene til at vi flyttet til Skjerva var også at det var Lunner I.L. som eide Smerudbakken. Etter at vi hadde ryddet bakken for tennung og trær, gikk Lunner I.L. inn og “pusset” opp bakken enda mer, med bl. a. flomlys. Et veldig fint tiltak, men bakken forfalt raskt p.g.a. manglende vedlikehold.

Trimkomiteen prøvde også å få i gang bussturer til Lygna med skitur hjem til Oppdalen som et fast innslag. To turer ble arrangert i 1976, men oppslutningen var for dårlig, og tilbudet opphørte.

I 1980 ble dametrim startet opp i kjellerlokalene på N. Oppdalen skole. Lokalene var i utgangspunktet alt for dårlige, og deltagerantallet lå på ca. 10 stk. Liv G. Johannessen var første trimleder.

Fart på dametrimmen ble det først i 1987, da vi flyttet til gymnastikksalen på Frøystad. Fortsatt har dametrimmen i NOIL meget bra oppslutning, med deltagere fra hele kommunen.

Interessen for ski var stigende i Oppdalen på slutten av 1970-tallet, og forslaget kom om opprettelse av egen ski/trimgruppe med eget styre. På årsmøtet 25/1-1983 ble egen ski/trim-gruppe opprettet.

Skiaktivitetene økte raskt i NOIL på åttitallet, og i sesongene 1986 - 87 - 88, var vi det idrettslaget på Hadeland som hadde størst skiaktivitet. En av grunnene til dette var at vi satset på bredden, og ikke bare på enerene. Noe som forteller om størrelsen på aktiviteten er at i 1988 hadde vi over 100 deltagere på trippelrenn. Videre hadde vi en stamme på 30 langrennsløpere og 22 hoppere som deltok i kretsrenn. Hvert år arrangerte NOIL kretsrenn i langrenn i løyper ved N. Oppdalen skole, og kretsrenn i hopp både i Gundersbakken og Saubråtan med stor deltagelse.

En medvirkende årsak til at NOIL fikk så mange aktive hoppere på 80-tallet, var klart at skigruppa kjøpte inn eget hopputstyr, for så å leie det ut igjen for en billig pris til sine medlemmer.

I sesongene 1988/89 og 89/90 uteble snøen på Hadeland slik at skiaktiviteter ble en umulighet. Dette ble katastrofalt for skiaktiviteten i NOIL. Ingen ville inn i skistyret på årsmøtet i 1990, og gruppa ble herettter administrert av hovedstyret. I 1997 ble det igjen valgt styre til egen skigruppe i NOIL, men meget ustabile snøforhold på hele 1990-tallet har gjort skiaktiviteter av noe omfang svært vanskelig.

Det bør nevnes at trim ble skilt ut fra ski i 1987, slik at vi fra det tidspunktet igjen har hatt en trimkomite som har administrert trimmen i NOIL.

Fra 1987 har NOIL hvert år arrangert idrettsskole for barn i alderen 5 til 8 år, med svært bra oppslutning.

Følgende personer har vært innom ledervervet i skigruppa i NOIL:
Kåre Brua, Hans Petter Smedbråten, Terje Vollsæter, Frode Holst.

Leder ved starten på år 2000: Frode Holst.

Anlegg.

Alle som har vært med på å administrere idrettsaktiviteter har erfart at egne anlegg er av uvurderlig betydning. Dette erfarte vi også i NOIL. Allerede i 1974 som var det første året vi stilte med lag i håndball, startet diskusjonen om vi ikke burde satse på å anlegge vår egen asfalterte håndballbane. Som tidligere nevnt var det kun utendørs håndball på Hadeland på dette tidspunkt, og i Lunner Kommune fantes det kun dårlige grusbaner på enkelte skoler. Resultatet av diskusjonen ble et vedtak om at håndballbane skulle anlegges og asfalteres ved N.Oppdalen skole. Høsten 1974 ble søknad om tippemidler sendt , og det resulterte i tilsagn om 6.000 kr.

N.Oppdalen skole stilte seg velvillig til våre planer, og leiekontrakt på tomt med 40 års varighet ble innhentet fra Lunner Kommune. Anleggsarbeidene startet våren 1975. Planerings- og asfaltarbeider ble satt bort på anbud. All grusen som skulle til ble kjørt på dugnad med traktorer og lastebiler fra Oppen.

Anleggsarbeidene ble fullført 16. mai 1975, og det var stolte karer fra styret i NOIL som stilte på 17. mai-arrangement ved skolen det året. Første håndballkamp ble spillt mot V. Spone tirsdag 20. mai, en kamp våre damer vant 16 - 13.

Totale anleggskostnader kom på 37.017 kr. Som nevnt fikk vi 6.000 kr. i tippemidler. Foreldrerådet ved N.Oppdalen skole gav 2.000.kr. Fra Lunner kommune fikk vi totalt 10.000 kr. fordelt over 2 år. Styret kausjonerte for et lån på 10.000 kr i Jevnaker Sparebank. Resten finaniserte vi over drifta.

Ønsket om egen fotballbane var naturlig nok også tilstede, og allerede i 1976 ble den første banekomité utnevnt. Det var Rudolf Slåttland , Per Ulven og Martin Sørumshagen. Vi manglet tomt og mange områder ble befart for å finne en egnet plass. Områder vi befarte var bl.a. Heier/Braastad-myra, sletta i Smerudbakken, et område ved Nordtjern, arealer i skolens umiddelbare nærhet og Koperudmyra.

Ideelt sett ønsket vi oss banen nærmest mulig skolen,men det var ingen grunneiere som ville avstå grunn. Eneste plassen vi fikk “napp” var på Koperudmyra (rett nedenfor vannbassenget), som Anna og Ivar Briskeby eide. Gjennom et makeskifte (12 mål) mellom Lunner kommune som eide resten av Koperud og Anna og Ivar, fikk NOIL tilgang på Koperudmyra.

Behandling av søknader om eiendomsoverdragelser tar tid, så først på vårparten i 1979 fikk NOIL endelig klarsignal om at området “Koperudmyra” var godkjendt for utbygging til fotballbane. På et ekstraordinært årsmøte den 15.juni 1979 ble det vedtatt at byggestart for fotballbanen på Koperud skulle være høsten 1979.

Mye arbeid måtte gjøres før maskinene kunne slippes til på Koperudmyra. En god del grantrær og lauvskog bevokste området. Dette ble hogd på dugnad, kappet opp til ved, tørket og solgt for 7.000 kr.

Etter at 202 hele dagsverk og 135 traktortimer var utført på dugnad høsten 1979 og sommeren 1980, ble endelig anleggsstart med maskiner bestemt til våren 1981. (Myra ble grøftet sommeren 1980).

Det er ingen tvil om at det var delte meninger om Koperudmyra var noe godt alternativ til fotballbane for NOIL. Den lå avsides til, og da det like før anleggsstart i 1981 kom et forslag fra Samarbeidsutvalget ved N.Oppdalen skole om et samarbeid om utbygging ved skolen, utsatte styret i NOIL anleggsstart på Koperud. Utbyggingen ved skolen skulle bestå i kombinert grendehus/gymsal m/garderober i forbindelse med eksisterende skolebygg, samt fotballbane i skolens umiddelbare nærhet. Arbeidsutvalget ved skolen fikk frist ut 1981 med å skaffe areal til bane, mot at NOIL utsatte anleggsstart på Koperud.

Mye arbeid og ressurser ble nå nedlagt av arbeidsutvalget ved skolen og NOIL for å skaffe areal til fotballbane i nærheten av skolen. Lenge så det veldig mørkt ut, og det var nære på at NOIL satte igang sitt planlagte prosjekt på Koperud. Samarbeidsutvalget ved skolen ville imidlertid ikke gi seg, og til slutt lyktes de, - heldigvis!

Håkon Braastad ble den som kom med løsningen. Han ville avstå arealer ved skolen mot at han fikk tilsvarende arealer igjen av Lunner kommune på Koperud. For at NOIL skulle få et stort nok sammenhengende areale til bane, ble også Ole Stubne berørt. Han måtte avstå noen mål mot å få tilsvarende tilbake fra Håkon.

Løsningen ble godt mottatt i bygda, og arbeidet med å få godkjent arealet for utbygging til fotballbane ble umiddelbart satt igang. Tillatelsene kom, og anleggsarbeidet ble satt bort til Hans Rækken.

Arbeidene ble endelig satt igang i 1984. Mye masse måtte sprenges bort, og banen var først klar for tilsåing høsten 1986.

Det var mange som hadde regnet med at vi skulle få vår egen hjemmebane fra høstsesongen 1987. Slik gikk det imidlertid ikke. Det viste seg at det var vanskelig å få etablert skikkelig grasmatte, og banen måtte såes om og delsåes flere ganger. Først i 1991 kunne banen tas i bruk for alvor . Og i juni det året ble stor åpningsfest avholdt, med blant annet tandemhopp i fallskjerm som et av innslagene. Per Sollie med ledsager hadde ingen problem med å “treffe” banen fra stor høyde.

Totale anleggskostnader for fotballbanen ble vel 500.000 kr.

Når en ser tilbake på NOIL`s forholdsvis unge alder, er det bemerkelsesverdig hvor mye klubben har fått til av anlegg. Helt fra starten i 1973 har et eller annet vært på gang. Det blir for omfattende å gå i detalj på hvert enkelt prosjekt, men følgende kan nevnes:

Ballslette med lekeområde ble opparbeidet i Ringen (øverst i Mørtvedtgrenda) i 1984. Penger ble bevilget fra fylket. Planen var å anlegge flere slike ballsletter rundt omkring i grenda, men bevilgningene fra fylket til slike tiltak opphørte desverre.

Skoleløype med lys ble anlagt høsten 1984 og sommeren 1985. Snøscooter ble kjøpt inn.

Gundersbakken og Saubråtan ble pusset opp og utstyrt med flomlys i 1984 og 1985.

Da skiaktiviteten var på topp i 1987, meldte behovet seg for ei skivarmestue kombinert med lager. Resultatet ble garderobe/lagerbygget som har vært i bruk som garderobeanlegg for fotballbanen fram til idag. Bygget ble påbegynt i 1988 og ferdigstilt i 1990. Som tidligere beskrevet var skiaktiviteten nærmest opphørt i 1990 på grunn av snømangel. Derfor ble opprinnelig planlagt skivarmestue omgjort til dusjanlegg med små garderober for fotballanlegget. Byggekostnader utgjorde vel 300.000 kr., sjøl om byggearbeidene for det meste ble utført på dugnad.

I forbindelse med byggesøknaden for skivarmestue, fikk NOIL et krav om at de måtte bygge eget sandfilteranlegg til kloakken for å få utslippstillatelse. På dette tidspunktet var planene om bygging av et allaktivitetshus (inneholdende ny skole og klubblokaler til NOIL), i samarbeid med Lunner Kommune et hett tema i N. Oppdalen og NOIL. Derfor bygde NOIL et sandfilteranlegg som hadde stor nok kapasitet både til skivarmestua og til et eventuelt nytt stort allaktivitetshus. Arbeidene ble utført i 1990. Mesteparten av maskinarbeidet ble satt bort på anbud til Hans Bjerkås, men rundt 1.000 timer ble utført på dugnad. Sandfilteranlegget ligger under dagens parkeringsplass til skolen, og er på 25*15 m. Det gikk med 350 m3 pukk, og 350 m3 sand.

Vi fikk en avtale med Lunner Kommune om at dersom allaktivitetshuset ikke var påbegynt i 1995, skulle Lunner Kommune dekke alle utgiftene til sandfilteranlegget. Skolen koblet seg på allerede i 1991.

Som alle veit, ble det ikke noe av allaktivitetshuset, og NOIL fikk utbetalt over 500.000 kr. av Lunner Kommune i 1995, som var totale kostnader på sandfilteranlegget.

Enda et forholdsvis stort prosjekt ble påbegynt i 1990. Nemlig bygging av skolebakken. Bakken ble bygd for å sikre rekrutteringen av hoppere til NOIL. Byggearbeidene ble avsluttet sommeren 1991. I ettertid kan en si at bakken ikke svarte til forventningene. Det ble svært vanskelig å holde den i forsvarlig stand, p.g.a. at mange av skolebarna brukte unnarennet som sklie. I tillegg representerte den en fare i og med at noen løp foran hoppet da hopper var på tur ned stilaset. Vi hadde flere nestenulykker til tross for at sperregjerde ble satt opp. Totale kostnader ble på vel 65.000 kr. Bakken ble demontert i 1998. Den måtte vike plassen for nytt klubb/grendehus.

Det prosjektet i NOIL som det uten tvil er brukt mest tid og ressurser på, er planlegging og bygging av klubb/grendehus. Helt siden 1981, da forslaget kom fra Samarbeidsutvalget ved N.Oppdalen skole om et samarbeid om bygging av et allaktivitetshus, har forskjellige alternativ blitt presentert Lunner Kommune. Imidlertid førte ingen av våre forskjellige forslag til at Lunner Kommune ble med på noen utbygging.

Det var nære på i 1993/94. Da hadde vi et forslag på bygging av ny skole og klubblokaler i et allaktivitetsbygg til en pris på ca. 3,5 millioner kroner. Til å dekke deler av dette beløpet, hadde vi fått tilsagn om 1 million kroner i kulturmidler fra staten, i tillegg til at bygdefolket i N.Oppdalen tilbød Lunner Kommune 17.000 timer i dugnad på bygget. Det var stor skuffelse i N.Oppdalen da vårt forslag om samarbeid ble avvist av Lunner Kommune.

Etter det knallharde kjøret på anleggsfronten på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet, synes det som om NOIL rent organisatorisk begynte å bli sliten. Rent sportslig fungerte klubben, men da ordinære årsmøter ikke ble avholdt på flere år, tok et helt nytt styre over den 19.mars 1997.

Planene om et allaktivitetshus ble raskt tatt fram igjen, og nye forhandlinger med Lunner Kommune startet. Denne gangen regnet vi sjansene om et mulig samarbeid som forholdsvis små, så parallelt med forhandlingene med Lunner Kommune, utarbeidet vi planer for et eget klubb/grendehus. Lunner Kommune fikk frist på seg til våren 1998. Ville de være med på et felles prosjekt med allaktivitetshus, måtte de bestemme seg til da. Da våren kom 1998 ba Lunner Kommune NOILom å utsette sine planer nok en gang. Denne gangen lot styret seg ikke overtale. Sju år uten tilfredsstillende garderobeforhold ved vårt fotballanlegg var nok. Byggestart for nytt klubb/grendehus ble satt til mai 1998.

Følgende byggekomite ble oppnevnt: Frode Holst, Arne Vesteng, Per Almquist, Jack Bekkhus, Berit/Espen Skollerud, Odd Rustad og Odd Slåttland. Tegningene til bygget ble tegnet av Frode Holst, og det er ingen hemmelighet at klubbhuset til SÅS har vært et slags forbilde. Vårt bygg skulle ha en grunnflate på 256 m2, med 2 hele etasjer og et loftrom på 160 m2. Hele bygget hadde et kostnadsoverslag på 2.212.877 kr., inkludert dugnadsarbeider. Følgende finansieringsplan ble satt opp: Kommunale midler 550.000 kr, statlige spillemidler 550.000 kr., penger på bok (oppgjør for sandfilteranlegget) 512.000 kr., og dugnadsarbeider verdsatt til 600.877 kr. Tilsammen 2.212.877 kr.

Bygget ble planlagt ferdig til sommeren år 2000. Vi er nå i mars 2000, og alt taler for at vi holder planen, både tidsmessig og økonomisk. Til nå er over 8.000 timer dugnadsarbeid utført på bygget, noe som må sies å være enestående. Folk i alle aldre har deltatt, men det er grunn til å fremheve noen av våre pensjonister. Enkelte av dem har vært helt uunværlige. Grunnen til at vi har klart å holde budsjettet, er at vi hele tiden har tilstrebet gunstige innkjøpsrabatter, i tillegg til at vi har klart å holde ei god økonomistyring. Nevnes bør også at vi har mottatt flere betydelige gaver fra bygdefolket , i form av både tømmer, inventar og penger.

I disse dager har vi underskrevet leiekontrakt med Lunner Kommune om at de skal leie bygget til bruk for N.Oppdalen skole fra skolestart av nå til høsten. Dette er svært gledelig. For det er ingen tvil om at noe av den store dugnadsoppslutningen på bygget, er på grunn av våre skolebarn i kretsen, og at de skal få et bedre totaltilbud.

Det er ikke noe å legge skjul på at enkelte nå begynner å bli slitne av alt maset om dugnad. Derfor har styret i NOIL nå bevilget 166.000 kr. ekstra for å leie inn en murer til puss og flisarbeider i kjelleren, i tillegg til et snekkerlag som skal utføre sluttarbeider i 1.etasje. Alt ligger derfor til rette for at åpningen av huset kan foregå i rimelig tid før skolestart i august.

Når det gjelder framtidsplaner og anlegg, er en grusbane første prioritet i det nye årtusen. Det er begrenset hva en grasbane tåler av bruk, og fotballgruppa i NOIL har store problemer med å få utført sin aktivitet på en tilfredstillende måte. Planen om grusbane er et samarbeidsprosjekt med N.Oppdalen skole, og et areal i nærheten av nåværende grasbane er ønskelig. NOIL har enda ikke klart å “overbevise” grunneierne om betydningen av en grusbane, slik at de til nå har fått kjøpt eller leid arealer. Men det er lov å håpe. Grusbaner er prioritert når det gjelder tilskudd av spillemidler, så finansiering blir ikke det største problemet.

Økonomi.

Med et så stort og omfattende anleggsprogram som NOIL har hatt, er det vel ingen tvil om at klubben må ha jobbet svært bra økonomisk helt fra starten av. Klubben har alltid vært gjeldfri, bortsett fra lånet på 10.000 kr, som ble tatt opp i 1975 for å finansere håndballbanen. I begynnelsen hadde imidlertid ikke alle tro på oss. I vårt andre driftssår, i 1974, hadde idrettens kontaktutvalg i Lunner innstilt på at NOIL skulle få et lite beløp i kulturmidler. Dette er noe alle klubber i Lunner Kommune får. Da saken ble behandlet i formannskap og kommunestyret seinere på året, ble NOIL fjernet fra listen over lag som fikk kulturmidler, til tross for protester fra Oppdalens representanter i kommunestyret det året; Helmer Rustad og Anders J. Braastad. I innstillingen fra formannskapet het det at NOIL måtte først bevise sin levedyktighet før midler ble tildelt.

Var det noe NOIL beviste i årene som kom, var det iallefall sin levedyktighet, og vi har i alle år etterpå blitt tatt på alvor. I første driftsår hadde vi en totalomsetning på 21.346 kr., med et overskudd på 6.658 kr. Inntektsbringende tiltak var: Kakelotterier (6.000 kr), skogplanting/hogging, potetplukking, pakking av reklamemateriell i Oslo, medlemskontigent og inngangspenger (1.271kr.) fra fotballkamper. Medlemskontigenten var i starten 20 kr. for familier og voksne, 10 kr. for barn. Inngangsbillett til våre fotballkamper kostet 3 kr. Også papirinnsamling prøvde vi oss på over flere år, men det gav lite av seg i forhold til innsatsen, så det sluttet vi med. Griselotterier var også en sikker inntektskilde.

Basarer på skolen hadde fra gammelt av gode tradisjoner i N. Oppdalen. NOIL tok opp igjen denne tradisjonen fra og med 1975, og har i alle år etterpå vært en av våre beste inntektskilder. Første året i 1975 ble overskuddet på basaren 6.400 kr. De seinere år har overskuddet ligget tett opp mot 50.000 kr.

På 1980-tallet var det å spille bingo en populær fritidsaktivitet blant folk. Også for NOIL som stod som arrangør av bingokvelder både på Skogglimt og Solvang, ble dette en god inntektskilde. Blant annet ser vi av regnskapene fra 1981 at overskuddet av bingoen ble på 38.500 kr. Blar vi videre i regnskapene til NOIL, ser vi at i 1983 var 200.000 kr. allerede avsatt på en anleggskonto. Videre ser vi at i 1986 var overskuddet i NOIL på 184.700 kr. - Imponerende tall og innsats hele veien.

Også når det gjelder vårt nye klubb/grendehus, ser det ut til at vi kommer i mål uten gjeld. Noen “litt” usikre kostnader har vi igjen når vi skriver mars år 2000, men det ser lovende ut.

Fra 1985 til 1997 hadde NOIL egen økonomikomite/gruppe. Fra 1997 ble den “innlemmet” i hovedstyret.

Følgende personer har vært innom ledervervet i økonomigruppa:
Rolf Strømnes, Nils Einar Opsahl, Mona Virenius og Toril Flemvåg.

Sosial profil.

Helt fra oppstarten i 1973 har NOIL satset på å skape et inkluderende og godt sosialt miljø, og alt tyder på at det har NOIL klart. Ser vi på medlemsoppslutningen, går det fram at NOIL lenge har vært en av de større klubbene på Hadeland. Allerede første driftsåret hadde vi 167 betalende medlemmer. Medregnet familiemedlemmer var antallet godt over 200. Antallet medlemmer steg raskt, og på 1980-tallet var det en stabil medlemsmasse på vel 420, inkl. familiemedlemmer. Størst var medlemstallet i 1990 med 524. Etter en nedgang på midten av 1990-tallet, er vi i dag igjen oppe i et medlemstall på over 400.

Medlemsfester og årsfester har stort sett alltid hatt god oppslutning i NOIL. Den første medlemsfesten ble arrangert på Kløvertun lørdag den 6. desember 1973. Festen ble ekstra begivenhetsrik på grunn av at det ble innført kjøreforbud med privatbil i forbindelse med bensinrasjonering den helga. Leif Opsahl, direktør i Hadeland Bilselskap og Oppdøling, løste problemet, og stillte buss med sjåfør til vår disposisjon. 80 deltagere var med på NOIL`s første offisielle fest. Kuvertpris 40 kr.

I årene som fulgte ble 2 til 3 fester arrangert årlig med bra oppslutning. Foruten Kløvertun, benyttet vi følgende lokaler til våre fester: Elgheim, Romholdt og Prestmarken. Størst oppslutning hadde vi på årsfesten avholdt på Prestmarken den 25. jan. 1975 med 110 deltakere. Stor oppslutning hadde også 10-års jubileumsfesten, arrangert på Skogglimt i 1983. - Etter at grendehuset i S. Oppdalen ble ferdig, har vi benyttet dette til våre fester.

Som tidligere beskrevet har våre dugnadstiltak i NOIL stort sett alltid hatt veldig bra oppslutning. I tillegg til at de har brakt inn mange kroner til klubbkassa, har de også i høyeste grad vært en god miljøskaper. NOIL har på et vis fungert som en Vel-forening for grenda. Samarbeidet med N.Oppdalen skole har også hele tiden vært veldig bra. Det har aldri vært nei å få når vi har spørt om å få låne skolen til våre møter eller andre arrangement.

I flere år fra og med 1978 drev også NOIL “Puttis”. Puttis var en fritidsklubb for ungdom, og hadde god oppslutning. Klubben hadde lokaler ved N.Oppdalen skole.

Følgende har hatt ledervervet i hovedstyret i NOIL:
Jan Ulven, Odd Slåttland, Håkon Braastad, Arne Opsahl, Jack Bekkhus, Lars Erik Raastad og Mette Berg.

Leder ved starten av år 2000: Odd Slåttland.

Æresmedlem utnevnt på NOIL`s 25-års jubileumsfest på Grendehuset i S.Oppdalen den 31.jan. 1998:
Jan Magne Ulven.

Med sitt nye klubb/grendehus snart ferdig, er det all grunn for NOIL å se framtida lyst i møte. Huset bør være ei god platform å bygge videre på, både når det gjelder sportslige prestasjoner og organisasjonsmessig utvikling.




Hvis du savner informasjon på heimesidene – ta kontakt med Styret (ref. kontaktinformasjon eller Styret@NOILweb.no)

Dersom du har informasjon som bør inn på heimesidene – skriv et ebrev til Webansvarlig@NOILweb.no